Torsdag 4.10 møttes 400 – 500 tidligere- og nåværende SAS-ansatte utenfor det danske Folketinget ved Christianborg i København for å protestere mot SAS-ledelsens agerende mot sine egne ansatte.
Oppmøte var over all forventning og det er helt klart at dette ble lagt merke til. Markeringen ble arrangert av syv danske fagforeninger som representerer hele bredden av SAS-ansatte – fra teknikere og mekanikere til cargo ansatte, kabinansatte og piloter. Det ble holdt sterke appeller fra fagforeningsledere i bla. DPF, CAU mm. Ved slutten av markeringen gikk seks representanter inn til Finansministeriet for å avlevere et åpent brev til den danske regjeringen.
Selv om hele luftfarten har vært rammet av store tap gjennom pandemien, så øyner nå selskaper verden rundt muligheter for de neste årene, muligheter for å vokse og igjen og tjene penger. Dessverre velger SAS å gå til krig med sine egne ansatte, i stedet for å fokusere på å utvikle bedriften på en bærekraftig måte, sammen med sine ansatte. Ved å skrive avtaler med fagforeninger utenfor selskapets kjernevirksomhet og dermed omgå de ansattes kollektivavtaler viser SAS en vulgær arroganse overfor den skandinaviske modellen som de nå velger å aktivt motarbeide. Det er et paradoks at et statlig eid selskap ønsker å gå denne veien. Det er skattebetalerne i de tre skandinaviske land som har hjulpet SAS gjennom pandemien, og nå svarer altså selskapet med å opprette datterselskaper for å unngå å måtte ta sine tidligere ansatte tilbake.
Ledelsen ønsker å utnytte situasjonen for å få billig arbeidskraft i nye selskaper som skal erstatte de arbeidsplassene som var i SAS før pandemien. Det de unnlater å si er at bl.a pilotene som ble oppsagt er blant de rimeligste i bransjen, og det på såkalt «nye og moderne» avtaler som SAS selv la frem for pilotene i 2015. Bakteppe for omstruktureringen er at ledelsen ønsker å splitte opp ansatte for å konstruere et indre «race to the bottom», hvor ansatte i de forskjellige datterselskapene til enhver tid må konkurrere mot hverandre. Dette gjør de altså samtidig som ledelsen ikke evner å kutte kostnader i egen leir.
Sammen står vi sterkere!
